Norskdidaktikk

Forelesningen idag 19.10.2012 handlet om norskdidaktikk. Vi startet økten med en liten presentasjon på hva norskdidaktikk var og deretter satt vi i praksisgruppene for å lage tankekart om norskdidaktikk.

I gruppa valgte vi å bruke tankekart på nett og brukte www.bubbl.us som er en nokså grei program som er lett å bruke.

Når det gjelder hva vi kom fram til om hva Norskdidaktikk var, så kan du se under:

Skriveopplæring

I undervisningen om skriveopplæringen startet vi økten med en kort repetisjon av hva vi hadde i norsk 1 og da hadde vi snakket om stadiene i skriveutviklingen, 

• Skriverabling
• Bokstavutforsking
• Helordsskriving
• Fonologisk skriving
• Ortografisk skriving

prosessorientert skriving, ulike diskurser i skriveopplæringen og skrivepedagogikk. 

Prosessorientert skriving (POS) skjer med denne rekkefølgen: førskrivings-/motiveringsfase, skriving av førsteutkast, kameratrespons på innhold, omskriving og bearbeiding, lærerrespons på innhold og formelle trekk, bearbeiding/omskriving, sluttvurdering og tilslutt publisering. 

Skrivetrekanten 

Skriveforskning er entydig: skriving bør skje i meningsfulle situasjoner. Det er viktig at læreren bør tenke nøye gjennom oppgavene den skal gi elevene og hva som er hensikten, hvordan den skal kommuniseres til elevene. For å kunne avklare ulike skrivesituasjoner er skrivetrekanten en viktig verktøy. 

Når det gjelder tekster elevene skriver er det ofte slik at mottakeren er læreren, og da vil det ikke alltid være like meningsfylt å skrive om et tema læreren er ekspert på. Det er viktig å variere mottakeren og la elevene skrive til medelever, til avisen, sosiale medier o.l. Da er det også viktig å iscenesette skrivesituasjoner slik at skriveoppgavene starter med en bestemt setning der eleven fyller ut resten. For eksempel: "tenk at du en dag våkner på Månen..." skriv hva som skjer, osv. 

Sjangeropplæringen

2 ulike syn på sjangerundervisningen som er en viktig del av skriveopplæringen:

• Implisitt sjangeropplæring
• Eksplisitt sjangeropplæring

Implisitt sjangeropplæring bør foregå ved at elevene leser og skriver mange ulike tekster og argumenter for at det bør være slik er at undervisning i sjangertrekk vil løsrive sjangeren fra konteksten. Det å lage regler for sjanger er et umulig prosjekt og det reduserer sjangerens kompleksitet. Sjangre er stadig i utvikling, å lære sjangertrekk vil gi et statisk inntrykk av en sjanger. 

Eksplisitt sjangeropplæring

Her får elevene tydelig opplæring i sjangrene og de knyttes da til den australske sjangerskolen:

Modellering-->Felles konstruksjon-->uavhengig konstruksjon

Eleven leser mange felles eksempler, utarbeider sjangertrekk, skriver tekst innenfor sjangeren, skriver individuelle tekster innenfor sjangeren. Målet er å få erfaring med konteksten sjangeren skrives innenfor+ kommunisere om emnet, ikke sjangerkunnskap alene. 

Det finnes to former for skriving

• Tenkeskriving (skrive for å lære, innoverskriving)
• Utforske og prøve ut tanker
• Alt er lov
• Få fram ideer
• Skriver for seg selv
• Ikke krav til orden
• Alle kan mestre

• Presentasjonsskriving (lære å skrive, utoverrettet)
• Skriver for en leser eller lytter
• Formidler tanker
• Form og rettskriving er viktig
• Krav til orden 
• Behov for mye støtte

Tenkeskriving kan brukes når man startet på et nytt tema eller for å oppsummere et tema. Eller som et utgangspunkt for samtale eller for å igangsette for skriving av lengre tekster. Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Leseforståelse og lesestrategier

Vi startet økten med noen nyttige begreper som var viktige å kunne lære seg om lesing.

Lesing er da altså det å avkode og forstå, og det handler om å konstruere mening fra tekst.
I lese-og skriveutviklingen finnes det 5 stadier og disse er:

• Pseudolesing
• Liksomlesing
• Helordslesing
• Fonologisk lesing
• Ortografisk lesing

Innenfor lesing finnes det to metoder til å lære å lese og disse er syntetiske metoder og analytiske metoder. Syntetiske metoder blir også kalt for "Bottom up" der lydmetoden læres med en og en bokstav + lyden og stavelsesmetoden skjer med bokstaver + lyd= stavleser. 

Analytiske metoder blir også kalt for "Top down" med ordbildemetoden-ord som ordbilder og LTG- lesing på talens grunn: samtalefase-->dikteringsfasde-->etterarbeidingsfase. 

Lesing er også en av de grunnleggende ferdighetene som står i Kunnskapsløftet:

• Lese for å tilegne seg kunnskap
• Lese for å kunne kommunisere

Lesing er en ferdighet som stadig er i utvikling og den må ses i sammenheng med de andre grunnleggende ferdighetene. Lesing henger også tett sammen med muntlighet som bidrar til å utvikle ordforråd og kommunikasjonsevne. 

Litt om gutters og jenters lesekultur...

Jenter leser mer enn gutter og det de leser mest er da kontinuerlige tekster som romaner, dikt, o.l. mens gutter leser diskontinuerlige tekster som aviser, web-tekster, e-post, tegneserier m.m.

Også er det slik at jenter er mer åpen til å dele sine leseerfaringer og leseopplevelser og deler det gjerne videre det de leser, mens gutter snakker veldig lite om det de leser. 

Til slutt noen viktige elementer i leseforståelsen:

• Tolke og trekke slutninger
• motivasjon og engasjement
• Metakognisjon og bruk av lesestrategier