Sosiolingvistikk

Sosiolingvistikk er elementer fra språkvitenskapen sett i et samfunnsperspektiv,

altså er språkvitenskap + sosiologi = sosiolingvistikk. 

I praksis dreier de fleste sosiolingvistisk undersøkelser seg om hvordan individers og gruppers talespråk påvirkes av sosiale omstendigheter. 

Ulikheter/ variasjoner i talemål kan studeres ut ifra forskjellige utgangspunkter som det geografiske/geolektiske, det sosiolektiske, det kronolektiske og det sexolektiske. 

Det vil si som geografiske språkulikheter, som forskjeller i talemål mellom individer og grupper ut ifra deres sosiale plassering, forskjeller mellom ulike generasjoners talespråk og ulikheter i menns og kvinners talespråk.  

Gjennom tider har det blitt gjort en del viktige sosiolingvistiske undersøkelser der William Labov undersøkte bruken av "r". En annen undersøkelse han tok seg av, var bruken av diftongen i ord som "bird" og "third".

B. Ulseth gjorde undersøkelser av trykk og tonefall i Trondheim bymål. James og Lesley Milroy gjorde undersøkelse fra den protestantiske arbeiderklassebydelen Ballymacarett. Til siste ble det gjort undersøkelser i "Social Meaning in Linguistic Structures: Code- switching in Norway" av Jan-Petter Blom og John J. Gumperz. 

Formell og uformell språkbruk

Viktige faktorer som styrer valg av språkform:

Samtalepartner, samtaleemne, situasjon/sammenheng, ytre rammer/omgivelser

Faktorer som kjennetegner formell språkbruk:

1. Mindre dialektpreg over uttale og ordvalg
2. Mindre assimilasjon og uttaleslurv
1. Assimilasjon= sammentrekning av lyder, f.eks retroflektering, sammensetninger av ord."Skal ikke" --> "Skakke". 
3. Mer bruk av skriftspråklige former 
4. Mindre fritt/ledig ordvalg
5. Mindre bruk av slag og bannord
6. Mindre bruk av fleip, ordspill og "internt" språk
7. Mer dempet ikke-verbal kommunikasjon/kroppspråk
8. Bruk av høflighetsformer i tiltale
1. De, dem

Bibliotek 

Torsdag 4. april var hele klassen på biblioteket på skolen. Her ble vi presentert forskjellige barnebøker fra lettleste til de mer utfordrende og presentasjonen ble avholdt av bibliotekarene. 

Det ble en kort presentasjon av hver bok med innhold og hvem klassetrinn det passer til og vi fikk mange tips på gode bøker og serier som vi kan bruke i undervisningen og stillelesingen. 

På denne måten vil også elevene bli nysgjerrige på bøkene og kanskje få mer leselyst?

Jeg synes at det var en bra måte å vise elevene hvilke bøker som finnes i biblioteket og hvordan de kan finne fram til disse. Det er viktig å bruke biblioteket som en ressurs fordi hele biblioteket er et godt egnet arbeidsplass for elevene og innholdet i biblioteket er velegnet til norskfaget.