Albin Prek 

Skrevet av Ingeborg Kringeland Hald

Boka er en barneroman med en sterk historie. I boka møter vi Albin Prek som er på flukt i Norge sammen med sin mor og to småsøsken. Albin bestemmer seg for å flykte fra Mottaket han bor i for å hindre at familien hans blir sendt tilbake til Bosnia, landet han tidligere måtte flykte fra på grunn av krigen. 

Det er en sterk barneroman som man er nødt til å lese videre i for å vite hvordan det går med hovedpersonen. Det kan også være litt komplisert å lese den i begynnelsen siden handlingen hopper tilbake til flukten i Bosnia, men der han forfatteren tenkt på oss og skrevet handlingen som skjer tilbake i tid i kursiv. 

Boka inneholder noen sterke "scener" som er skildret med ord og bør derfor anbefales med forsiktighet til barn og unge som kan oppleve dette som veldig sårende og sterk historie.

Bukkene Bruse på Badeland

Bildebok skrevet av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund

Boka handler som vanlig om De 3 Bukkene Bruse som skal til seters for å gjøre seg fete. Men denne gangen tar de en annen vei og går til Badeland med sklier, barn, basseng og alt som finnes i en vanlig badeland i vår tid, men unntak av TROLLET! 

Det er nemlig slik at boka inneholder det kjente eventyret om Bukkene Bruse og Trollet som har fått seg en fin vri og fornyelse, og tilpasset til vår tid. Boka er skrevet slik at vi kan lese handlingen både i teksten og i bildene som er lagt ut som illustrasjoner til teksten. 

Bukkene Bruse på Badeland, er en veldig min bildebok med illustrasjoner i fine farger og sammenheng med innholdet i boka. Den kan leses og nytes av både store og små, jenter og gutter. 

Kyss Ein Bokstav

Skrevet av Erna Osland

Boka Kyss Ein Bokstav har en novellesamling av åtte korte noveller som er skrevet på nynorsk. Alle novellene handler om bokstaver og kjærlighet og selvsagt det å kunne lese. 

Fortellingene handler om både gutter og jenter og derfor egnet til begge kjønn også fordi den har illustrasjoner som skaper en fin stemning hos leseren. 

I boka kan vi lese om kjærlighet mellom to personer, søskenkjærlighet, familierelasjoner og det å elske å lese.

Jeg synes at boka inneholder veldig fine historier som godt kan leses av både voksne og barn.

Barnelitteratur

Persepektiver på norsk barnelitteratur

Kritikk, vurdering og debatt

Denne uka hadde vi to undervisningsøkter som handlet om barnelitteratur og undertemaene som vi tok for oss var:

•  Perspektiver på norsk barnelitteratur
•  Kritikk, vurdering og debatt
• Barnelitteratur og litterær forståelse

Til å begynne med snakket vi litt om barnelitteraturen generelt, hvilke temaer vi hadde i norsk1 og hva som var målene fra norsk 2 som handlet om barnelitteratur.

«Barnelitteratur»

Begrepet handler om at det er litteratur som er skrevet og/eller bearbeidet og tilrettelagt for barn. Barnelitteratur kan også sies å være en allalderslitteratur som betyr at den kan leses av både voksne og barn.

Hvor møter barna barnelitteratur?

Det finnes utrolig mange barnebøker og hvor barn møter disse er kanskje forskjellig fra både familie, kultur, land og erfaringer. De fleste barna vil få møte barnelitteraturen i hjemmet, på biblioteket og på skolen. Når det gjelder valg av bøker på skolen som for eksempel skal brukes i undervisningen er det viktig å tilpasse det slik at barn innimellom får lov til å velge egne titler, fordi:

«Vi har å gjøre med litteratur som er tilpassa erfaringer, behov og interesser hos menneske som står i livets grunnlegjande sosialiseringsfase, i ferd med å forme en identitet.

                                                                                       (Sletten 2010:6)

Barnelitteraturens dialoger

Det finnes 3 ulike former for dialoger innen barnelitteraturen og disse er:

• Dialog med leseren- litt om hvordan teksten er formet for mottakeren...
• Dialog mellom tekster- det som ligger skjult i teksten, allusjoner...
• Dialog mellom tekst og bilde-hvordan tekst og bilde hører sammen...

Barnelitteratur og litterær forståelse

• Den levende leseren- litt om hva den innebærer:
• Litterær kompetanse utvikles allerede før barna kan lese
•  Kan gjenkjenne sentrale motiver og enkelte virkemidler
• Kjenner strukturer og formulerer
• Leseren som helt eller heltinne- noen eksempler om hvordan leseren er:
• Den som samler og organiserer info om verden
• Liker ofte litteratur med kombinasjon av likhet og repetisjon «senelitteratur»
• Leseren som tenker- noen eksempler på hvordan den tenkende leseren:
• Fokus på følelser, meninger og tanker
• Reflektere over hva som er realistisk framstilling
• Økende tekstkompetanse ved selvstendig vurdering
• Leseren kan diskutere om personene i teksten og den meningen de bringer med seg
• Leseren som tolker
• Den tolkende leseren oppdager at han/hun konstruerer mening
• Må lære å argumentere for sin sannhet

Leseforståelse

«Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skreven tekst»    

                                                                                                                                 Ivar Bråten

Leseforståelse krever samhandling eller interaksjon mellom leser og tekst. Blant annet skal det være:

• Ordavkodingsferdigheter - fonologisk og ortografisk bevissthet og godt ordforråd.
• Muntlig språkkompetanse - med grammatikk, språklig bevissthet, verbal hukommelse, og språk og leseforståelse.
• Kognitive emner- Danne mentale evner, holde konsentrasjonen, visuell forestillingsevne, generell intelligens.
• Forkunnskaper- «Hva tror du dette boka handler om?», kunnskaper om skriftspråket.
• Leseforståelsesstrategier
• Lesemotivasjon

Metaforer i litteraturen

Å lese er i mange tilfeller å forstå de viktigste metaforene og derfor tar vi både dagliglivets og fagspråkets metaforer for gitt. Gjennom det å få øye på disse metaforene forstår vi også mer om tenkemåten i teksten. Vi har 3 ulike metafortradisjoner og derfor får vi ulike svar på hva en metafor er. De 3 metafortradisjonene er som så

1. Metaforer for utsmykning av språket og redskap for å tale klart- De metaforene vi er bevisst på- eks. du er en rose
2. Similene- Metaforene med gjensidig påvirkning mellom to elementer
3. Kognitiv lingvistikk-  Hverdagsmetaforene som vi nesten ikke tenker over

Det var alt jeg fikk med meg i løpet av to dager med barnelitteratur. 

Vurdering

Det er to typer vurdering:

Formativ og summativ vurdering.

Formativ vurdering er også kalt underveisvurdering og har mål som læring og utvikling. Formativ vurdering er systematisk og gir grunnlag for tilpasset opplæring. Når det gjelder tilpasset opplæring får læreren gjennom underveisvurdering kunnskap om hva eleven kan og hva eleven må jobbe videre med. Formativ vurdering er også vurdering FOR læring. 

Summativ vurdering er derimot en sluttvurdering, der det blir gitt standpunkt- og eksamensvurdering. Summativ vurdering gir informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Summativ vurdering er også vurdering AV læring. Sluttvurdering i norskfaget kan gis som standpunkt der den er basert på et bredt vurderingsgrunnlag, altså en samlet kompetanse. Eleven får her vite hva det er lagt vekt på i vurderingen. Ved eksamen som er sentralgitte, skriftlig og muntlig, er det utarbeidet vurderingsveiledninger med kjennetegn på måloppnåelse. 

Hvorfor vurderer vi?

Når det gjelder vurdering FOR læring er eleven en aktiv part og denne type vurderingen skal forbedre og tilpasse undervisningen for eleven. Den skal gi eleven en innsikt i egen læringsprosess og gi muligheter til eleven for å justere egne læringsstrategier. 

Ved vurdering AV læring er eleven ikke en aktiv part i vurderingsprosessen. Her er det læreren som er ansvarlig, sertifisert og rangerer og kartlegger elevene. Læreren får en grunnlag for tilpasset opplæring og setter karakterer. Når det gjelder å informere foreldre, er det igjen læreren som gjør det. 

Noen vurderingsmåter:

• Lærervurdering
• Samtaler, prøver, muntlige framføringer, oppgaver
• Kameratvurdering
• Samtale, respons
• Egenvurdering
• Bruke læringsstrategier
• Vurderingsskjemaer
• Læringslogg/Fagblogg
• Respons