Barnelitteratur
Persepektiver på norsk barnelitteratur
Kritikk, vurdering og debatt
Denne uka hadde vi to undervisningsøkter som handlet om barnelitteratur
og undertemaene som vi tok for oss var:
- Perspektiver på norsk barnelitteratur
- Kritikk, vurdering og debatt
- Barnelitteratur og litterær forståelse
Til å begynne med snakket vi litt om barnelitteraturen generelt, hvilke
temaer vi hadde i norsk1 og hva som var målene fra norsk 2 som handlet om barnelitteratur.
«Barnelitteratur»
Begrepet handler om at det er litteratur som er skrevet og/eller
bearbeidet og tilrettelagt for barn. Barnelitteratur kan også sies å være en
allalderslitteratur som betyr at den kan leses av både voksne og barn.
Hvor møter barna barnelitteratur?
Det finnes utrolig mange barnebøker og hvor barn møter disse er kanskje
forskjellig fra både familie, kultur, land og erfaringer. De fleste barna vil
få møte barnelitteraturen i hjemmet, på biblioteket og på skolen. Når det gjelder
valg av bøker på skolen som for eksempel skal brukes i undervisningen er det
viktig å tilpasse det slik at barn innimellom får lov til å velge egne titler,
fordi:
«Vi har å gjøre med litteratur som er tilpassa erfaringer, behov og
interesser hos menneske som står i livets grunnlegjande sosialiseringsfase, i
ferd med å forme en identitet.
(Sletten
2010:6)
Barnelitteraturens dialoger
Det finnes 3 ulike former for dialoger innen barnelitteraturen og disse
er:
- Dialog med leseren- litt om hvordan teksten er formet for mottakeren...
- Dialog mellom tekster- det som ligger skjult i teksten, allusjoner...
- Dialog mellom tekst og bilde-hvordan tekst og bilde hører sammen...
Barnelitteratur og litterær
forståelse
- Den levende leseren- litt om hva den innebærer:
- Litterær kompetanse utvikles allerede før barna kan lese
- Kan gjenkjenne sentrale motiver og enkelte virkemidler
- Kjenner strukturer og formulerer
- Leseren som helt eller heltinne- noen eksempler om hvordan leseren er:
- Den som samler og organiserer info om verden
- Liker ofte litteratur med kombinasjon av likhet og repetisjon «senelitteratur»
- Leseren som tenker- noen eksempler på hvordan den tenkende leseren:
- Fokus på følelser, meninger og tanker
- Reflektere over hva som er realistisk framstilling
- Økende tekstkompetanse ved selvstendig vurdering
- Leseren kan diskutere om personene i teksten og den meningen de bringer med seg
- Leseren som tolker
- Den tolkende leseren oppdager at han/hun konstruerer mening
- Må lære å argumentere for sin sannhet
Leseforståelse
«Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og
samhandle med skreven tekst»
Ivar
Bråten
Leseforståelse krever samhandling eller interaksjon mellom leser og
tekst. Blant annet skal det være:
- Ordavkodingsferdigheter - fonologisk og ortografisk bevissthet og godt ordforråd.
- Muntlig språkkompetanse - med grammatikk, språklig bevissthet, verbal hukommelse, og språk og leseforståelse.
- Kognitive emner- Danne mentale evner, holde konsentrasjonen, visuell forestillingsevne, generell intelligens.
- Forkunnskaper- «Hva tror du dette boka handler om?», kunnskaper om skriftspråket.
- Leseforståelsesstrategier
- Lesemotivasjon
Metaforer i litteraturen
Å lese er i mange tilfeller å forstå de viktigste metaforene og derfor
tar vi både dagliglivets og fagspråkets metaforer for gitt. Gjennom det å få
øye på disse metaforene forstår vi også mer om tenkemåten i teksten. Vi har 3
ulike metafortradisjoner og derfor får vi ulike svar på hva en metafor er. De 3
metafortradisjonene er som så
- Metaforer for utsmykning av språket og redskap for å tale klart- De metaforene vi er bevisst på- eks. du er en rose
- Similene- Metaforene med gjensidig påvirkning mellom to elementer
- Kognitiv lingvistikk- Hverdagsmetaforene som vi nesten ikke tenker over
Det var alt jeg fikk med meg i løpet av to dager med barnelitteratur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar