Sammensatte tekster- Filmmediet

1. Forhistorier fram til 1896

Eksperimentering med en rekke ulike systemer, bl.a Thomas Edisons "kinetoskop". 

Første "kinoforestilling" skjedde i Paris 28.12.1895 og handlingen var korte eksempler på virkeligheten som varte i ca. 25 minutter. I Norge skjedde den første forestillingen 6.4.1896 og var en forestilling av korte revypregede opptrinn som varte i ca. 15 minutter. 

2. Pionertiden fra ca. 1896 til ca 1912

I begynnelsen var filmene på dette tidspunktet en film som sensasjon i seg selv. Reisen til månen (1902)

Etter hvert kom det nye filmer i form av komedier, western, melodramaer og krim. For borgerskapet ble det på denne tida filmet litteratur og historiske begivenheter også kom det dokumentarer og reportasjefilm som ble introdusert. 

3. Stumfilmperioden fra ca. 1912 til ca 1930

 Stumfilmperioden er perioden der filmene ble kalt den fortellende film med kamera som forteller. Skuespillere ser ikke inn i kamera, men har en overdrevet mimikk og sminke for å understreke følelser etc. Ofte ble det brukt tekstbilder ved nødvendig fortellerinformasjon. 

4. Overgangsperiode fra ca. 1930 til ca. 1935

Det internasjonale stumfilmspråket går i oppløsning og mange stumfilmstjerner faller fra. 

5. Hollywoods gullalder fra ca. 1935 til begynnelsen av 1950-tallet

Egne kinokjeder til de store studioene som også har faste staber med teknikere, regissører og "stjerner". På denne tiden blir også fargefilm gradvis vanligere. 

6. Nedgangstid fra første halvdel av 1950-tallet

Studioenes eierskap av kinoer ulovlig i USA. Forsøk på å utkonkurrere TV med gigantproduksjoner. 

7. Filmens framtid 

Vil Europa og resten av verden kunne konkurrere med Hollywood/USA? 

Vil film i stadig større grad bli hjemmeunderholdning?

Vil filmen måtte fortsette å "tøye grenser" for å få oppmerksomhet?

Hva er egentlig en god film?

Noen kvalitetskriterier:

• Estetikk- Filmen skal gjennom sitt formspråk være kunstnerisk tilfredsstillende. 
• Originalitet og eksperimentering- Filmen skal tilføre publikum noe nytt, enten i tematikk eller i form lete etter nye uttrykksformer, og gjerne provosere, eller utfordre etablerte normer. 
• Kompleksitet- Filmen skal ha en kompleks intrige, men denne skal samtidig ha indre sammenheng/være logisk strukturert. 
• Realisme- Filmen skal vise en gjenkjennelig eller potensielt troverdig "virkelighet".
• Moralisme- Filmen skal fremme oppbyggelige og sosialt aksepterte verdier og holdninger. 

Sammensatte tekster- Tegneserier

Historiske forløpere og estetiske forutsetninger

• Middelalderkunst- F.eks. ikoner, religiøse bilder
• Karikaturen- en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak som er overdrevet eller forvrengt 
• Stilisering/forenkling- framstille noe annerledes enn originalen, gjerne i en forenklet form

Analyse av tegneserier

Tegneseriens forhold til andre kunstformer

• kunstformer som anvender ett medium
• innspilt musikk
• maleri og skulptur
• litteratur
• kunstformer som anvender to medier
• teater, opera, og levende musikk
• film
• tegneserien 

Tegneseriens tekniske oppbygning

Seriens minste enhet kalles en rute og omsluttes av en rute med ramme eller uten ramme. Det er både bilde og tekst i ruten, men det kan også være tekst under bilde. Når det er en rad med ruter blir det kalt for stripe og når det igjen er flere striper dannes det en side. Når det er mellom 40 og 100 sider forteller det en historie og utgjør en album.

Tegneseriebildet 

Brukes til å vise miljø i form av eksteriør eller interiør. Bildet skildrer personene som kan framstilles på forskjellige måter som realistisk/virkelighetsnært, karikert/stilisert, som (fantasi)dyr. Andre funksjoner som bildet har er å fortelle historien eller handlingen fremover. 

Bildets utsnitt og perspektiv

Miljøbilde-når det vises mye av omgivelsene

Helbilde- når en person vises i helfigur altså tilnærmet format

Halvbilde- når en person vises i halvfigur

Nærbilde- når det vises en bare personen hode 

Ultranærbilde- når det vises bare en persons ansikt eller en kroppsdel 

Innzooming-når det over flere bilder vises at noe trekkes nærmere

utzooming- motsatte av innzooming

Fugleperspektiv- overvinkling

Froskeperspektiv- undervinklning

Normalperspektiv- nøytral vinkling

Personenes følelser

Følelsene til personene i tegnerserier kan uttrykkes ved ansiktsuttrykk, ved fakter/gester og ved kroppsholdning altså kroppsspråk. 

Spesielle koder

Markeringer eller markører som er spesielle koder mellom tegneren og leseren som ellers kan være vanskelig å uttrykkes visuelt. Kodene er, følelsesmarkeringer, bevegelsesmarkeringer, kraft-/energimarkeringer, og lydmarkeringer. 

Utformingen av tale- og tekstboblene

Også boblene har forskjellige former ved forskjellige anledninger. Det finnes for eksempel bobler for normal tale og for tanke eller /(dag)drøm. Igjen er disse boblene formet etter hva den inneholder av lyder, hvisking og tale.

Inndeling av tegneserier i hovedkategorier

1. Humoristiske serier/ "moroserier"
2.  Eventyrserier/handlingsserier
3. Komiske eventyrserier

Sammensatte tekster- Bildespråk

Verbalspråk

Muntlig- forteller ved hjelp av fonemer altså lyder som er tale

Skriftlig- forteller ved hjelp av grafemer altså bokstaver som er skrift

Andre språksystemer er:

Braille som er blindespråket. Ved braille fortelles noe ved hjelp av pregede punkter på papir eller lignende som er plassert etter et fast mønster. 

Morse som er telegrafispråket. Ved morse fortelles noe ved hjelp av elektromagnetiske tastetrykk. 

Andre visuelle språksystemer er: 

Kroppsspråket som forteller noe ved hjelp av bevegelser, reaksjoner etc. 

Døvespråket som forteller noe ved hjelp av bestemte håndfakter i kombinasjon med mimikk. 

Maritimt signalspråk forteller noe ved hjelp av bestemte mønstre på flagg.

Semaforsignaler forteller noe ved hjelp av håndholde flagg og armpositurer. 

Hva er et bilde?

Det er visuelle tegns ulike funksjoner. I følge C. S. Pierces er det flere klassifiseringer:

1. Indeks er en årsaks-forbindelse mellom tegn og innhold. 
2. Symbol er en samfunnsmessig/kollektiv enighet om at et bestemt tegn skal stå for et bestemt innhold. F.eks tegn for: fly,Toilett, Heis, Værsymbolder o.l. 
3. Ikon er en reell likhet mellom tegn og innhold, altså de egentlige bildene. 

Bildets grammatikk inneholder to former. Den ene er paradigmer som er de mulige elementene som kan brukes i et tegnssystem og syntagmer som er de mulige måtene som kan settes sammen på til større meningsbærende helheter. 

Strukturere et bilde

Det er to måter å strukturere bildet på. Den ene er avgrenset helhet. Dette skjer ved at helheten avkodes i en prosess og detaljer og enkeltheter underordner seg helheten. Den andre er fortellende helhet/fortelling. Her avkodes delene i rekkefølge for å en forståelse for helheten. 

Komposisjon og fargebruk 

1. Det elementet i bildet som først fanger oppmerksomheten. 
2. Vetikale, horisontale og diagonale linjer
3. Plassering av horisonten
4. Dybdevirkning av tredimensjonalitet oppnås ved: 
1. Dimensjonering altså forstørrelse, forminskning
2. Overskjæring
3. Grader av detaljert fremstilling
4. Fargevalører og sjatteringer
5. Perspektiv
1. Normalperspektiv
2. Fugleperspektiv (over)
3. Froskeperspektiv (under)
6. Fargebruk
1. Varme og kalde farge

Bildets kommunikasjonsmuligheter/funksjoner

Hovedvekten på 

1. Avsender
2. Mottaker
3. Bildets forhold til det avbildede
4. Samspillet mellom avsender og mottaker
5. Bildet i seg selv

Norsk Språks Historie

Hovedtrekk i utviklingen

1. Fra indo-europeisk via urgermansk til urnordisk.
Til ca. år 200 e.Kr.
Språklig fragmentering

2. Urnordisk. 
Ca. år 200- ca. pår 750

3. Eldre norrøn periode 

Ca. år 750- ca. år 1050

Vikingtiden, skandinavene kommer i kontakt med mer utviklede samfunn

4. Yngre norrøn periode

Ca. år 1050- ca. år 1350

Kristendommen medfører økt bruk av skriftspråket.

Gullalder på 1200-tallet

Utviklingen av stedsnavn/gårdsnavn

Svartedauden var en viktig grunn til at det norrøne/ "gammelnorske" skriftspråket gikk under

Mangel av kulturelt og administrativt sentrum første til et skriftspråket ikke kunne utvikles i samsvar med èn dialekt.  

5. Mellomnorsk 

Ca. år 1350- ca. år 1540

6. Dansk periode "dansketiden

Ca. år 1540- ca. år 1830

Dansk som kirkespråk/messespråk ble innført gjennom reformasjonen

7. Moderne periode

Ca. år 1830 til nå

1884 innføres parlamentarismen

1885 likestillingsvedtaket- landsmålet og "det inneliggende bokspråket" blir offisielt likestilte språk

Etter 1900-tallet tar staten ved departementet en aktiv og pådrivende rolle i språkutviklingen der målet er å få ett norsk skriftspråk på sikt ("samnorsk")

Den store norske språkstriden 1938-2005, eller 67 års verbal borgerkrig

Flere aktører som staten, landslaget for språklig samling, pressen, næringslivet m.fl.

Utløsende enkelthendelse er 1938-rettskrivingen

Hovedtrekk i utviklingen

1900-ca, 1945: nynorsk i fremgang

1945-ca.1960: nynorsk stagnerer

1950-tallet: riksmål/moderat bokmål slår tilbake

1960-tallet til nå: nynorsk på retur

ca.1980: Staten gir i praksis opp samnorsk

2005: Staten gir offisielt opp samnorsk, men samnorsk er allikevel "inn bakveien" via større aksept for folkelig /muntlig språk? 

Litteratur med et flerkulturelt perspektiv

Tips og oppgaver for hvordan man kan jobbe med flerkulturelle bøker.
I denne sammenheng har vi brukt boka Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald.

"Innvandrerlitteratur" er litteratur der migrant-erfaringen reflekteres og eksilet og/eller innvandreropplevelsen, kulturmøtene og kulturbrytningen tematiseres sammen med virkelighetsforståelsen og den implisitte identitetsforståelsen. Disse kommer til synet når skjønnlitteraturen formidler innsikt i disse erfaringene og opplevelsene.

Det finnes ulike kategorier i "innvandrerlitteraturen" og disse er tekster:

1. Som skildrer livet i hjemlandet
2. Som skildrer livet i-og oppbruddet fra hjemlandet
3. Med kritikk av det norske samfunnet
4. Som kritiserer kulturen til foreldrene 
5. Som skildrer splittelsen mellom to kulturer

"Den Andre"

Ofte har menneskene et "vi/jeg" og "de/den andre"- begrep som brukes i ulike anledninger. Det finnes "den andre" også i litteraturen når for eksempel minoriteter framstilles som motsats til majoritetsbefolkninge. Motsatsen er i denne sammenheng det vi opplever som normalt og forutsigbart. Oppgaven til majoritetssamfunnet er å integrere eller skaffe seg kontroll over "den andre".

Metoder for bruk av boka Albin Prek
Det finnes ulike metoder å jobbe med flerkulturell litteratur på skolen, og i dette innlegget vil jeg skrive litt om hvilke metoder læreren vår kom fram som tips i arbeidet med flerkulturell litteratur i skolen.
I studentgruppa hadde vi boka Albin Prek som pensumlitteratur og da var det greit å bruke denne boka som eksempel i arbeidet. Den første øvelsen var å fullføre setninger med utgangspunkt i boka. Læreren vår brukte disse setningene:

• Jeg likte godt da...
• Jeg ble irritert over...
• Det gjorde inntrykk på meg da...

Igangsettere 
Vi fikk noen minutter på å fullføre setningene og valgte deretter hvilke setning vi ville lese høyt for hele klassen. Denne øvelsen kunne vi bruke i arbeidet med boka for å få fram tankene våres fra det vi hadde lest. Det er på en måte en personlig tilnærming der leseren uttrykker hva han/hun som leser opplever i møtet med boka. På en måte er dette en igangsetter som kan hjelpe når man skal uttrykke møtet med boka. Andre igangsettere kan være setninger som har en start, men som må bli fullført av elevene.

Biodikt
Den andre måten vi jobbet med boka, var å prøve ut biodikt. Bio står for biografi som betyr skildring av livet til en person og diktet har regler for hva som står i de ulike linjene.

Fornavn
3 karaktertrekk, egenskaper
Som elsker/liker
Som føler
Som trenger
Som frykter
Som ønsker
Som drømmer
Som mister
Etternavn.

Andre skriveoppgaver
Andre skriveoppgaver som kan brukes er å skrive en dagbokside til en av hovedpersonene som er en fin måte for å komme på innsiden av hovedpersonene, og lage reklame for boken som er en god trening i å ta stilling til hva en liker, hvorfor og hvordan man kan uttrykke dette. Loggskriving kan også være en fin måte å jobbe med å få en skriftlig refleksjon over leseopplevelsen. Ulike logger er dialogg, frilogg, sitatlogg og todelt logg. 

Den litterære samtalen
IRF-strukturen. Initiation-Response-Follow up/Feedback
Initiering fra den voksne, respons fra eleven og oppfølging.

Den litterære samtalen er ofte monologisk, altså fra læreren til eleven og legger vekt på at elevens forståelse kommer til uttrykk. I samtalen kommer elevene med egne innspill og meninger, og det er et viktig poeng å engasjere elevene i tekstens problemstilling. Elevene må også kunne få resonnere, reflektere og analysere tekstens innhold og formspråk. Målet med den litterære samtalen er å lære elevene å lese teksten oppmerksomhet, beskrive og forklare personenes utsagn og handlinger, og analysere karaktertrekk, konflikter og løsninger.

Det som er sentralt i litterær samtale er autentiske spørsmål, opptak, og høy verdsetting. Samtalen om litteratur leder mot tolkninger av det leste og læreren holder fast i teksten og bringer elevene tilbake til den når assosiasjonsrekkene flyter ut.

En annen måte å jobbe med flerkulturell litteratur er lesesirkel og rolleskriving som du kan lese mer om og se et eksempelvideo på fra linken under.
http://www.skoleipraksis.no/nynorsk/filmar/lesesirkel-og-rolleskriving/

Norsk som andrespråk

I undervisningen om norsk som andrespråk var planen for økten følgende:

• Repetisjon fra læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter
• Organisering av særskilt norskopplæring
• Uttaleopplæring
• Ordforråd
• Kartlegging

Læreplanen for språklige minoriteter har en læreplan i grunnleggende norsk og en i morsmål for språklige minoriteter. Det finnes også i læreplanen kartleggingsverktøy og veiledningsmateriale. 

Det europeiske rammeverket for språklæring definerer og beskriver 6 ulike språknivå kalt A1, A2, B1, B2, C1 og C2. Rammeverket er utformet med tanke på fremmedspråklæring og har blitt overført til andrespråksituasjoner. Rammeverket vektlegger kommunikativ kompetanse og sikrer at kompetansen vurderes etter samme skal i alle europeiske land.

Læreplanen i grunnleggende norsk er aldersuavhengig og nivåbasert som er fordelt i hele det 13-årige skoleløpet. Kompetansemålene i både rammeverket og Kunnskapsløftet sier hva elever skal kunne gjøre på målspråket på et visst nivå, ikke etter en viss alder. Kompetansemålene er utgangspunktet for opplæring og vurdering og varierende i tempo og progresjon. Læreplanen skal ses i sammenheng med annen særskilt språkopplæring. Målet for planen er å utvikle språklig selvtillit og trygghet, ivareta lese-og skriveopplæringen, og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag.

Det er 4 hovedområder i planen:

• Lytte og tale
• Lese og skrive
• Språklæring
• Språk og kultur

Organiseringen av opplæringen skal skje i følge med 

§ 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Uttale og uttaleopplæring

Mening skapes både gjennom fonemene og gjennom prosodi. Hvis det er avviker fra gjeldende norm i uttalelsen trekker det ofte oppmerksomhet.

Eks 1: 

Enkeltlyder som vokaler er viktig å lære med skillet mellom lang og kort vokal, også er det viktig å være oppmerksom på at noen morsmål ikke har de samme vokalene som det norske.

Eks 2:

Konsonantforbindelser er vanskelig med mange konsonanter etter hverandre innenfor samme stavelse. 

Ordforråd

Utviklingen av ordforrådet må være sterk i hele skolealderen. Ordforråd er viktig i all kommunikasjon: lytte, tale, lese og skrive. Forskning viser også at det er sammenheng mellom ordforråd og tekstforståelse Golden og Kulbrandstad, 2007). 

Kartlegging

Kartleggingsmateriellet er et hjelpemiddel for lærere, elever og foresatte og er laget etter mønster av European Language Portfolio. Materirellet er tilpasset hovedområder, nivåer og kompetansemål i læreplanen. Den er med på å gi et bilde av både språkkompetanse og utvikling. 

Materiellet har 3 deler:

1. Min språkbiografi
2. Kartleggingsverktøy
3. Elevens språkmappe