Forelesning om sakprosa 11.1.13

Sakprosa for barn

Sakprosa er tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

Det er to typer sakprosa: Litterær sakprosa og Funksjonell sakprosa/brukstekster. 

Litterær sakprosa er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter, mens funksjonell sakprosa er direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser. Disse er også gjerne skrevet på vegne av andre. 

Fra læreplanen om skriftlige og sammensatte tekster som sier noe om sakprosatekster

Læreplanen 5-7.klasse

Skriftlige tekster. Beskrivelse av hovedområdet

• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster
• Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen
• Presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Sammensatte tekster. Beskrivelse av hovedområdet

• Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
• Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Fagbøker viser oss bilder fra virkeligheten, altså går mer inn på detaljer og ting i livet. Kjennetegn på sakprosa er fagbøker og lærebøker, billedbøker, at de er serieprodusert og er ukontroversiell i tematikken. 

Utvikling av sakprosa

Det er alltid mye natur. På 70-tallet var innholdet mye om sosiale problemer, helse, søskensjalusi, skilsmisse osv. På 80-tallet var det infotainment og kuriosa og på 90-tallet var det mye kunst og musikk. Det er lite om fremmed land og kulturer i sakprosatekster.

Organisering

Mye stoff lar seg organisere lineært altså kronologisk ofte i kombinasjon med årsak eller virkning. Det er hierarkisk nivåorganisering som gir en romlig organisering. Utenfra og inn som er beskrivende, men kan være problematisk for barn. 

Skrivemåter

Narrativ struktur- Fortelling dominerer. 

Her er det identifikasjonsfigurer og forklaringer, spørsmål og argumentasjoner finnes inni fortellingen.

Samtalen

Samtalen er sterk grad av lesestyring. Det finnes ikke lenger i ren form, men innbakt i fortellingen. Samtalen muliggjør også for drøfting.

Humor

Lesestrategier

Bevisste handlinger før, under og etter lesningen:

• Å aktivisere bakgrunnserfaringer
• Å stille spørsmål underveis om hvorvidt det man leser gir mening
• Å relatere det leste til egne erfaringer
• Å visualisere
• Å vite hvordan ordene i teksten oppfører seg i ulike samemnhenger
• Å kontrollere egen tekstforståelse
• Å oppsummere innholdet
• Å evaluere lesningen og teksten

Digitale tekster 

Å være digital i norsk

På skolen er det fem grunnleggende ferdigheter og en av disse er det å kunne bruke digitale verktøy. Siden samfunnet er stadig i endring og barn blir samfunnsborgere ved hjelp av skolegangen, er det viktig at lærerne følger med i den endringen som skjer rundt den digitale verden og formidler kunnskapen videre til elevene. For at elevene skal kunne tilegne seg denne ferdigheten som de andre grunnleggende ferdighetene, må læreren ha kunnskaper om det digitale og hvordan den på en positiv måte kan formidles videre til elevene.

Literacy er et begrep som blir brukt mye innenfor norskfaget og det digitale i norskfaget. Det betyr skriftkyndighet og handler om det å kunne bruke kunnskapen en får gjennom lesingen og reflektere over det en har lest. Digital literacy er å finne, bruke, skape og kommunisere gjennom det digitale språket. Kommunikasjonen må kunne skje på en effektiv, kritisk og evaluerende måte. Literacies er i stadig utvikling og endring på grunn av lokal og global sosial, kulturell og teknisk endring.

For en lærer er det viktig å kunne bruke digitale verktøy i undervisningen sin og overføre denne ferdigheten til sine elever. Det skal være en naturlig situasjon for elevene å bruke digitale verktøy. Siden det er et helt annerledes språk i den digitale verden, er det greit å automatisere disse for elevene. Kildekritkk er også en viktig del å tenke på for at elevene skal kunne klare å gjøre forskjeller på hva som er bruktbart av det de finner på nettet og hva som ikke er.  

Sakprosa

Sakprosa er tekster som brev, lover, bruksanvisninger, faktabøker o.l. Den blir også kalt det motsatte av skjønnlitterære tekster og er informative. Sakprosaen finnes overalt og bygger samfunnsinstitusjoner. I tillegg er det slik at sakprosa er tekster fra virkeligheten som ikke inneholder fiksjoner eller er diktet opp.

Sakprosa i skolen brukes til å formidle fagstoff til elevene. Men det er ikke bare fagstoff barna tilegner seg fordi sakprosa bidrar også med å gi elevene rom for lesing som gir mengdetrening. Ulike sjangre innenfor sakprosa gir også elevene nye kunneskaper om ulike sjangre elevene senere kan møte i hverdagen.

Det at elevene lærer seg nye måter å skape tekst på ved hjelp av ulike sjangre øker det igjen det språklige bevisstheten hos elevene og de lærer nye måter å kommunisere på ved bruk av ulike typer tekster til ulike typer mottakere.

Så det er ikke bare fagstoff som vi kan forbinde sakprosaen med, også andre viktige punkter som bygger på utvikling og utdanningen til elevene finnes i denne type sjanger.