Forelesning om sakprosa 11.1.13

Sakprosa for barn

Sakprosa er tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten.

Det er to typer sakprosa: Litterær sakprosa og Funksjonell sakprosa/brukstekster. 

Litterær sakprosa er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter, mens funksjonell sakprosa er direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser. Disse er også gjerne skrevet på vegne av andre. 

Fra læreplanen om skriftlige og sammensatte tekster som sier noe om sakprosatekster

Læreplanen 5-7.klasse

Skriftlige tekster. Beskrivelse av hovedområdet

• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster
• Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen
• Presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Sammensatte tekster. Beskrivelse av hovedområdet

• Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
• Bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Fagbøker viser oss bilder fra virkeligheten, altså går mer inn på detaljer og ting i livet. Kjennetegn på sakprosa er fagbøker og lærebøker, billedbøker, at de er serieprodusert og er ukontroversiell i tematikken. 

Utvikling av sakprosa

Det er alltid mye natur. På 70-tallet var innholdet mye om sosiale problemer, helse, søskensjalusi, skilsmisse osv. På 80-tallet var det infotainment og kuriosa og på 90-tallet var det mye kunst og musikk. Det er lite om fremmed land og kulturer i sakprosatekster.

Organisering

Mye stoff lar seg organisere lineært altså kronologisk ofte i kombinasjon med årsak eller virkning. Det er hierarkisk nivåorganisering som gir en romlig organisering. Utenfra og inn som er beskrivende, men kan være problematisk for barn. 

Skrivemåter

Narrativ struktur- Fortelling dominerer. 

Her er det identifikasjonsfigurer og forklaringer, spørsmål og argumentasjoner finnes inni fortellingen.

Samtalen

Samtalen er sterk grad av lesestyring. Det finnes ikke lenger i ren form, men innbakt i fortellingen. Samtalen muliggjør også for drøfting.

Humor

Lesestrategier

Bevisste handlinger før, under og etter lesningen:

• Å aktivisere bakgrunnserfaringer
• Å stille spørsmål underveis om hvorvidt det man leser gir mening
• Å relatere det leste til egne erfaringer
• Å visualisere
• Å vite hvordan ordene i teksten oppfører seg i ulike samemnhenger
• Å kontrollere egen tekstforståelse
• Å oppsummere innholdet
• Å evaluere lesningen og teksten