Sammensatte tekster- Filmmediet

1. Forhistorier fram til 1896

Eksperimentering med en rekke ulike systemer, bl.a Thomas Edisons "kinetoskop". 

Første "kinoforestilling" skjedde i Paris 28.12.1895 og handlingen var korte eksempler på virkeligheten som varte i ca. 25 minutter. I Norge skjedde den første forestillingen 6.4.1896 og var en forestilling av korte revypregede opptrinn som varte i ca. 15 minutter. 

2. Pionertiden fra ca. 1896 til ca 1912

I begynnelsen var filmene på dette tidspunktet en film som sensasjon i seg selv. Reisen til månen (1902)

Etter hvert kom det nye filmer i form av komedier, western, melodramaer og krim. For borgerskapet ble det på denne tida filmet litteratur og historiske begivenheter også kom det dokumentarer og reportasjefilm som ble introdusert. 

3. Stumfilmperioden fra ca. 1912 til ca 1930

 Stumfilmperioden er perioden der filmene ble kalt den fortellende film med kamera som forteller. Skuespillere ser ikke inn i kamera, men har en overdrevet mimikk og sminke for å understreke følelser etc. Ofte ble det brukt tekstbilder ved nødvendig fortellerinformasjon. 

4. Overgangsperiode fra ca. 1930 til ca. 1935

Det internasjonale stumfilmspråket går i oppløsning og mange stumfilmstjerner faller fra. 

5. Hollywoods gullalder fra ca. 1935 til begynnelsen av 1950-tallet

Egne kinokjeder til de store studioene som også har faste staber med teknikere, regissører og "stjerner". På denne tiden blir også fargefilm gradvis vanligere. 

6. Nedgangstid fra første halvdel av 1950-tallet

Studioenes eierskap av kinoer ulovlig i USA. Forsøk på å utkonkurrere TV med gigantproduksjoner. 

7. Filmens framtid 

Vil Europa og resten av verden kunne konkurrere med Hollywood/USA? 

Vil film i stadig større grad bli hjemmeunderholdning?

Vil filmen måtte fortsette å "tøye grenser" for å få oppmerksomhet?

Hva er egentlig en god film?

Noen kvalitetskriterier:

• Estetikk- Filmen skal gjennom sitt formspråk være kunstnerisk tilfredsstillende. 
• Originalitet og eksperimentering- Filmen skal tilføre publikum noe nytt, enten i tematikk eller i form lete etter nye uttrykksformer, og gjerne provosere, eller utfordre etablerte normer. 
• Kompleksitet- Filmen skal ha en kompleks intrige, men denne skal samtidig ha indre sammenheng/være logisk strukturert. 
• Realisme- Filmen skal vise en gjenkjennelig eller potensielt troverdig "virkelighet".
• Moralisme- Filmen skal fremme oppbyggelige og sosialt aksepterte verdier og holdninger. 

Sammensatte tekster- Tegneserier

Historiske forløpere og estetiske forutsetninger

• Middelalderkunst- F.eks. ikoner, religiøse bilder
• Karikaturen- en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak som er overdrevet eller forvrengt 
• Stilisering/forenkling- framstille noe annerledes enn originalen, gjerne i en forenklet form

Analyse av tegneserier

Tegneseriens forhold til andre kunstformer

• kunstformer som anvender ett medium
• innspilt musikk
• maleri og skulptur
• litteratur
• kunstformer som anvender to medier
• teater, opera, og levende musikk
• film
• tegneserien 

Tegneseriens tekniske oppbygning

Seriens minste enhet kalles en rute og omsluttes av en rute med ramme eller uten ramme. Det er både bilde og tekst i ruten, men det kan også være tekst under bilde. Når det er en rad med ruter blir det kalt for stripe og når det igjen er flere striper dannes det en side. Når det er mellom 40 og 100 sider forteller det en historie og utgjør en album.

Tegneseriebildet 

Brukes til å vise miljø i form av eksteriør eller interiør. Bildet skildrer personene som kan framstilles på forskjellige måter som realistisk/virkelighetsnært, karikert/stilisert, som (fantasi)dyr. Andre funksjoner som bildet har er å fortelle historien eller handlingen fremover. 

Bildets utsnitt og perspektiv

Miljøbilde-når det vises mye av omgivelsene

Helbilde- når en person vises i helfigur altså tilnærmet format

Halvbilde- når en person vises i halvfigur

Nærbilde- når det vises en bare personen hode 

Ultranærbilde- når det vises bare en persons ansikt eller en kroppsdel 

Innzooming-når det over flere bilder vises at noe trekkes nærmere

utzooming- motsatte av innzooming

Fugleperspektiv- overvinkling

Froskeperspektiv- undervinklning

Normalperspektiv- nøytral vinkling

Personenes følelser

Følelsene til personene i tegnerserier kan uttrykkes ved ansiktsuttrykk, ved fakter/gester og ved kroppsholdning altså kroppsspråk. 

Spesielle koder

Markeringer eller markører som er spesielle koder mellom tegneren og leseren som ellers kan være vanskelig å uttrykkes visuelt. Kodene er, følelsesmarkeringer, bevegelsesmarkeringer, kraft-/energimarkeringer, og lydmarkeringer. 

Utformingen av tale- og tekstboblene

Også boblene har forskjellige former ved forskjellige anledninger. Det finnes for eksempel bobler for normal tale og for tanke eller /(dag)drøm. Igjen er disse boblene formet etter hva den inneholder av lyder, hvisking og tale.

Inndeling av tegneserier i hovedkategorier

1. Humoristiske serier/ "moroserier"
2.  Eventyrserier/handlingsserier
3. Komiske eventyrserier

Sammensatte tekster- Bildespråk

Verbalspråk

Muntlig- forteller ved hjelp av fonemer altså lyder som er tale

Skriftlig- forteller ved hjelp av grafemer altså bokstaver som er skrift

Andre språksystemer er:

Braille som er blindespråket. Ved braille fortelles noe ved hjelp av pregede punkter på papir eller lignende som er plassert etter et fast mønster. 

Morse som er telegrafispråket. Ved morse fortelles noe ved hjelp av elektromagnetiske tastetrykk. 

Andre visuelle språksystemer er: 

Kroppsspråket som forteller noe ved hjelp av bevegelser, reaksjoner etc. 

Døvespråket som forteller noe ved hjelp av bestemte håndfakter i kombinasjon med mimikk. 

Maritimt signalspråk forteller noe ved hjelp av bestemte mønstre på flagg.

Semaforsignaler forteller noe ved hjelp av håndholde flagg og armpositurer. 

Hva er et bilde?

Det er visuelle tegns ulike funksjoner. I følge C. S. Pierces er det flere klassifiseringer:

1. Indeks er en årsaks-forbindelse mellom tegn og innhold. 
2. Symbol er en samfunnsmessig/kollektiv enighet om at et bestemt tegn skal stå for et bestemt innhold. F.eks tegn for: fly,Toilett, Heis, Værsymbolder o.l. 
3. Ikon er en reell likhet mellom tegn og innhold, altså de egentlige bildene. 

Bildets grammatikk inneholder to former. Den ene er paradigmer som er de mulige elementene som kan brukes i et tegnssystem og syntagmer som er de mulige måtene som kan settes sammen på til større meningsbærende helheter. 

Strukturere et bilde

Det er to måter å strukturere bildet på. Den ene er avgrenset helhet. Dette skjer ved at helheten avkodes i en prosess og detaljer og enkeltheter underordner seg helheten. Den andre er fortellende helhet/fortelling. Her avkodes delene i rekkefølge for å en forståelse for helheten. 

Komposisjon og fargebruk 

1. Det elementet i bildet som først fanger oppmerksomheten. 
2. Vetikale, horisontale og diagonale linjer
3. Plassering av horisonten
4. Dybdevirkning av tredimensjonalitet oppnås ved: 
1. Dimensjonering altså forstørrelse, forminskning
2. Overskjæring
3. Grader av detaljert fremstilling
4. Fargevalører og sjatteringer
5. Perspektiv
1. Normalperspektiv
2. Fugleperspektiv (over)
3. Froskeperspektiv (under)
6. Fargebruk
1. Varme og kalde farge

Bildets kommunikasjonsmuligheter/funksjoner

Hovedvekten på 

1. Avsender
2. Mottaker
3. Bildets forhold til det avbildede
4. Samspillet mellom avsender og mottaker
5. Bildet i seg selv

Norsk Språks Historie

Hovedtrekk i utviklingen

1. Fra indo-europeisk via urgermansk til urnordisk.
Til ca. år 200 e.Kr.
Språklig fragmentering

2. Urnordisk. 
Ca. år 200- ca. pår 750

3. Eldre norrøn periode 

Ca. år 750- ca. år 1050

Vikingtiden, skandinavene kommer i kontakt med mer utviklede samfunn

4. Yngre norrøn periode

Ca. år 1050- ca. år 1350

Kristendommen medfører økt bruk av skriftspråket.

Gullalder på 1200-tallet

Utviklingen av stedsnavn/gårdsnavn

Svartedauden var en viktig grunn til at det norrøne/ "gammelnorske" skriftspråket gikk under

Mangel av kulturelt og administrativt sentrum første til et skriftspråket ikke kunne utvikles i samsvar med èn dialekt.  

5. Mellomnorsk 

Ca. år 1350- ca. år 1540

6. Dansk periode "dansketiden

Ca. år 1540- ca. år 1830

Dansk som kirkespråk/messespråk ble innført gjennom reformasjonen

7. Moderne periode

Ca. år 1830 til nå

1884 innføres parlamentarismen

1885 likestillingsvedtaket- landsmålet og "det inneliggende bokspråket" blir offisielt likestilte språk

Etter 1900-tallet tar staten ved departementet en aktiv og pådrivende rolle i språkutviklingen der målet er å få ett norsk skriftspråk på sikt ("samnorsk")

Den store norske språkstriden 1938-2005, eller 67 års verbal borgerkrig

Flere aktører som staten, landslaget for språklig samling, pressen, næringslivet m.fl.

Utløsende enkelthendelse er 1938-rettskrivingen

Hovedtrekk i utviklingen

1900-ca, 1945: nynorsk i fremgang

1945-ca.1960: nynorsk stagnerer

1950-tallet: riksmål/moderat bokmål slår tilbake

1960-tallet til nå: nynorsk på retur

ca.1980: Staten gir i praksis opp samnorsk

2005: Staten gir offisielt opp samnorsk, men samnorsk er allikevel "inn bakveien" via større aksept for folkelig /muntlig språk? 

Litteratur med et flerkulturelt perspektiv

Tips og oppgaver for hvordan man kan jobbe med flerkulturelle bøker.
I denne sammenheng har vi brukt boka Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald.

"Innvandrerlitteratur" er litteratur der migrant-erfaringen reflekteres og eksilet og/eller innvandreropplevelsen, kulturmøtene og kulturbrytningen tematiseres sammen med virkelighetsforståelsen og den implisitte identitetsforståelsen. Disse kommer til synet når skjønnlitteraturen formidler innsikt i disse erfaringene og opplevelsene.

Det finnes ulike kategorier i "innvandrerlitteraturen" og disse er tekster:

1. Som skildrer livet i hjemlandet
2. Som skildrer livet i-og oppbruddet fra hjemlandet
3. Med kritikk av det norske samfunnet
4. Som kritiserer kulturen til foreldrene 
5. Som skildrer splittelsen mellom to kulturer

"Den Andre"

Ofte har menneskene et "vi/jeg" og "de/den andre"- begrep som brukes i ulike anledninger. Det finnes "den andre" også i litteraturen når for eksempel minoriteter framstilles som motsats til majoritetsbefolkninge. Motsatsen er i denne sammenheng det vi opplever som normalt og forutsigbart. Oppgaven til majoritetssamfunnet er å integrere eller skaffe seg kontroll over "den andre".

Metoder for bruk av boka Albin Prek
Det finnes ulike metoder å jobbe med flerkulturell litteratur på skolen, og i dette innlegget vil jeg skrive litt om hvilke metoder læreren vår kom fram som tips i arbeidet med flerkulturell litteratur i skolen.
I studentgruppa hadde vi boka Albin Prek som pensumlitteratur og da var det greit å bruke denne boka som eksempel i arbeidet. Den første øvelsen var å fullføre setninger med utgangspunkt i boka. Læreren vår brukte disse setningene:

• Jeg likte godt da...
• Jeg ble irritert over...
• Det gjorde inntrykk på meg da...

Igangsettere 
Vi fikk noen minutter på å fullføre setningene og valgte deretter hvilke setning vi ville lese høyt for hele klassen. Denne øvelsen kunne vi bruke i arbeidet med boka for å få fram tankene våres fra det vi hadde lest. Det er på en måte en personlig tilnærming der leseren uttrykker hva han/hun som leser opplever i møtet med boka. På en måte er dette en igangsetter som kan hjelpe når man skal uttrykke møtet med boka. Andre igangsettere kan være setninger som har en start, men som må bli fullført av elevene.

Biodikt
Den andre måten vi jobbet med boka, var å prøve ut biodikt. Bio står for biografi som betyr skildring av livet til en person og diktet har regler for hva som står i de ulike linjene.

Fornavn
3 karaktertrekk, egenskaper
Som elsker/liker
Som føler
Som trenger
Som frykter
Som ønsker
Som drømmer
Som mister
Etternavn.

Andre skriveoppgaver
Andre skriveoppgaver som kan brukes er å skrive en dagbokside til en av hovedpersonene som er en fin måte for å komme på innsiden av hovedpersonene, og lage reklame for boken som er en god trening i å ta stilling til hva en liker, hvorfor og hvordan man kan uttrykke dette. Loggskriving kan også være en fin måte å jobbe med å få en skriftlig refleksjon over leseopplevelsen. Ulike logger er dialogg, frilogg, sitatlogg og todelt logg. 

Den litterære samtalen
IRF-strukturen. Initiation-Response-Follow up/Feedback
Initiering fra den voksne, respons fra eleven og oppfølging.

Den litterære samtalen er ofte monologisk, altså fra læreren til eleven og legger vekt på at elevens forståelse kommer til uttrykk. I samtalen kommer elevene med egne innspill og meninger, og det er et viktig poeng å engasjere elevene i tekstens problemstilling. Elevene må også kunne få resonnere, reflektere og analysere tekstens innhold og formspråk. Målet med den litterære samtalen er å lære elevene å lese teksten oppmerksomhet, beskrive og forklare personenes utsagn og handlinger, og analysere karaktertrekk, konflikter og løsninger.

Det som er sentralt i litterær samtale er autentiske spørsmål, opptak, og høy verdsetting. Samtalen om litteratur leder mot tolkninger av det leste og læreren holder fast i teksten og bringer elevene tilbake til den når assosiasjonsrekkene flyter ut.

En annen måte å jobbe med flerkulturell litteratur er lesesirkel og rolleskriving som du kan lese mer om og se et eksempelvideo på fra linken under.
http://www.skoleipraksis.no/nynorsk/filmar/lesesirkel-og-rolleskriving/

Norsk som andrespråk

I undervisningen om norsk som andrespråk var planen for økten følgende:

• Repetisjon fra læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter
• Organisering av særskilt norskopplæring
• Uttaleopplæring
• Ordforråd
• Kartlegging

Læreplanen for språklige minoriteter har en læreplan i grunnleggende norsk og en i morsmål for språklige minoriteter. Det finnes også i læreplanen kartleggingsverktøy og veiledningsmateriale. 

Det europeiske rammeverket for språklæring definerer og beskriver 6 ulike språknivå kalt A1, A2, B1, B2, C1 og C2. Rammeverket er utformet med tanke på fremmedspråklæring og har blitt overført til andrespråksituasjoner. Rammeverket vektlegger kommunikativ kompetanse og sikrer at kompetansen vurderes etter samme skal i alle europeiske land.

Læreplanen i grunnleggende norsk er aldersuavhengig og nivåbasert som er fordelt i hele det 13-årige skoleløpet. Kompetansemålene i både rammeverket og Kunnskapsløftet sier hva elever skal kunne gjøre på målspråket på et visst nivå, ikke etter en viss alder. Kompetansemålene er utgangspunktet for opplæring og vurdering og varierende i tempo og progresjon. Læreplanen skal ses i sammenheng med annen særskilt språkopplæring. Målet for planen er å utvikle språklig selvtillit og trygghet, ivareta lese-og skriveopplæringen, og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag.

Det er 4 hovedområder i planen:

• Lytte og tale
• Lese og skrive
• Språklæring
• Språk og kultur

Organiseringen av opplæringen skal skje i følge med 

§ 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Uttale og uttaleopplæring

Mening skapes både gjennom fonemene og gjennom prosodi. Hvis det er avviker fra gjeldende norm i uttalelsen trekker det ofte oppmerksomhet.

Eks 1: 

Enkeltlyder som vokaler er viktig å lære med skillet mellom lang og kort vokal, også er det viktig å være oppmerksom på at noen morsmål ikke har de samme vokalene som det norske.

Eks 2:

Konsonantforbindelser er vanskelig med mange konsonanter etter hverandre innenfor samme stavelse. 

Ordforråd

Utviklingen av ordforrådet må være sterk i hele skolealderen. Ordforråd er viktig i all kommunikasjon: lytte, tale, lese og skrive. Forskning viser også at det er sammenheng mellom ordforråd og tekstforståelse Golden og Kulbrandstad, 2007). 

Kartlegging

Kartleggingsmateriellet er et hjelpemiddel for lærere, elever og foresatte og er laget etter mønster av European Language Portfolio. Materirellet er tilpasset hovedområder, nivåer og kompetansemål i læreplanen. Den er med på å gi et bilde av både språkkompetanse og utvikling. 

Materiellet har 3 deler:

1. Min språkbiografi
2. Kartleggingsverktøy
3. Elevens språkmappe 

Ungdomsbokgilde 2012

Buskerud fylkesbiblioteket har som de siste årene arrangert et nytt og inspirerende arrangement om ungdomsbøker. Torsdag den 18. oktober var jeg og hele norsk 2- klassen min på ungdomsbokgilde på Teateret i Drammen. 

Her var det lagt opp et program med blant annet foredrag, bokanmeldelser, presentasjoner av nye ungdomsbøker og innlegg av noen 9.klasse elever som snakket litt om hvilke bøker de leste og hvordan de skrev bokanmeldelser.

Hele programmet var ganske interessant og spennende. Både måten nye bøker ble presentert på med spenning og innlevelse, og måten 9.klassingene jobbet med bøker på skolen var ganske noe nytt og innholdsrikt.

Det var over 30 bøker som ble presentert for studenter, elever, lærere, bibliotekarer og andre som jobber med ungdom og formidling av litteratur. Men siden jeg og klassen min går grunnskolelærer 1.-7.klasse var bøkene lite relevant for oss. 

Men ellers synes jeg at Ungdomsbokgilde var et spennende program som passer for alle som er interessert i bøker og litteratur. Jeg var også ganske heldig og ble trukket som vinneren av boka Sirkelen signert av forfatterne Mats Strandberg og Sara B. Elfgren. 

Norskdidaktikk

Forelesningen idag 19.10.2012 handlet om norskdidaktikk. Vi startet økten med en liten presentasjon på hva norskdidaktikk var og deretter satt vi i praksisgruppene for å lage tankekart om norskdidaktikk.

I gruppa valgte vi å bruke tankekart på nett og brukte www.bubbl.us som er en nokså grei program som er lett å bruke.

Når det gjelder hva vi kom fram til om hva Norskdidaktikk var, så kan du se under:

Skriveopplæring

I undervisningen om skriveopplæringen startet vi økten med en kort repetisjon av hva vi hadde i norsk 1 og da hadde vi snakket om stadiene i skriveutviklingen, 

• Skriverabling
• Bokstavutforsking
• Helordsskriving
• Fonologisk skriving
• Ortografisk skriving

prosessorientert skriving, ulike diskurser i skriveopplæringen og skrivepedagogikk. 

Prosessorientert skriving (POS) skjer med denne rekkefølgen: førskrivings-/motiveringsfase, skriving av førsteutkast, kameratrespons på innhold, omskriving og bearbeiding, lærerrespons på innhold og formelle trekk, bearbeiding/omskriving, sluttvurdering og tilslutt publisering. 

Skrivetrekanten 

Skriveforskning er entydig: skriving bør skje i meningsfulle situasjoner. Det er viktig at læreren bør tenke nøye gjennom oppgavene den skal gi elevene og hva som er hensikten, hvordan den skal kommuniseres til elevene. For å kunne avklare ulike skrivesituasjoner er skrivetrekanten en viktig verktøy. 

Når det gjelder tekster elevene skriver er det ofte slik at mottakeren er læreren, og da vil det ikke alltid være like meningsfylt å skrive om et tema læreren er ekspert på. Det er viktig å variere mottakeren og la elevene skrive til medelever, til avisen, sosiale medier o.l. Da er det også viktig å iscenesette skrivesituasjoner slik at skriveoppgavene starter med en bestemt setning der eleven fyller ut resten. For eksempel: "tenk at du en dag våkner på Månen..." skriv hva som skjer, osv. 

Sjangeropplæringen

2 ulike syn på sjangerundervisningen som er en viktig del av skriveopplæringen:

• Implisitt sjangeropplæring
• Eksplisitt sjangeropplæring

Implisitt sjangeropplæring bør foregå ved at elevene leser og skriver mange ulike tekster og argumenter for at det bør være slik er at undervisning i sjangertrekk vil løsrive sjangeren fra konteksten. Det å lage regler for sjanger er et umulig prosjekt og det reduserer sjangerens kompleksitet. Sjangre er stadig i utvikling, å lære sjangertrekk vil gi et statisk inntrykk av en sjanger. 

Eksplisitt sjangeropplæring

Her får elevene tydelig opplæring i sjangrene og de knyttes da til den australske sjangerskolen:

Modellering-->Felles konstruksjon-->uavhengig konstruksjon

Eleven leser mange felles eksempler, utarbeider sjangertrekk, skriver tekst innenfor sjangeren, skriver individuelle tekster innenfor sjangeren. Målet er å få erfaring med konteksten sjangeren skrives innenfor+ kommunisere om emnet, ikke sjangerkunnskap alene. 

Det finnes to former for skriving

• Tenkeskriving (skrive for å lære, innoverskriving)
• Utforske og prøve ut tanker
• Alt er lov
• Få fram ideer
• Skriver for seg selv
• Ikke krav til orden
• Alle kan mestre

• Presentasjonsskriving (lære å skrive, utoverrettet)
• Skriver for en leser eller lytter
• Formidler tanker
• Form og rettskriving er viktig
• Krav til orden 
• Behov for mye støtte

Tenkeskriving kan brukes når man startet på et nytt tema eller for å oppsummere et tema. Eller som et utgangspunkt for samtale eller for å igangsette for skriving av lengre tekster. Tenkeskriving kan brukes i alle fag!

Leseforståelse og lesestrategier

Vi startet økten med noen nyttige begreper som var viktige å kunne lære seg om lesing.

Lesing er da altså det å avkode og forstå, og det handler om å konstruere mening fra tekst.
I lese-og skriveutviklingen finnes det 5 stadier og disse er:

• Pseudolesing
• Liksomlesing
• Helordslesing
• Fonologisk lesing
• Ortografisk lesing

Innenfor lesing finnes det to metoder til å lære å lese og disse er syntetiske metoder og analytiske metoder. Syntetiske metoder blir også kalt for "Bottom up" der lydmetoden læres med en og en bokstav + lyden og stavelsesmetoden skjer med bokstaver + lyd= stavleser. 

Analytiske metoder blir også kalt for "Top down" med ordbildemetoden-ord som ordbilder og LTG- lesing på talens grunn: samtalefase-->dikteringsfasde-->etterarbeidingsfase. 

Lesing er også en av de grunnleggende ferdighetene som står i Kunnskapsløftet:

• Lese for å tilegne seg kunnskap
• Lese for å kunne kommunisere

Lesing er en ferdighet som stadig er i utvikling og den må ses i sammenheng med de andre grunnleggende ferdighetene. Lesing henger også tett sammen med muntlighet som bidrar til å utvikle ordforråd og kommunikasjonsevne. 

Litt om gutters og jenters lesekultur...

Jenter leser mer enn gutter og det de leser mest er da kontinuerlige tekster som romaner, dikt, o.l. mens gutter leser diskontinuerlige tekster som aviser, web-tekster, e-post, tegneserier m.m.

Også er det slik at jenter er mer åpen til å dele sine leseerfaringer og leseopplevelser og deler det gjerne videre det de leser, mens gutter snakker veldig lite om det de leser. 

Til slutt noen viktige elementer i leseforståelsen:

• Tolke og trekke slutninger
• motivasjon og engasjement
• Metakognisjon og bruk av lesestrategier

Albin Prek 

Skrevet av Ingeborg Kringeland Hald

Boka er en barneroman med en sterk historie. I boka møter vi Albin Prek som er på flukt i Norge sammen med sin mor og to småsøsken. Albin bestemmer seg for å flykte fra Mottaket han bor i for å hindre at familien hans blir sendt tilbake til Bosnia, landet han tidligere måtte flykte fra på grunn av krigen. 

Det er en sterk barneroman som man er nødt til å lese videre i for å vite hvordan det går med hovedpersonen. Det kan også være litt komplisert å lese den i begynnelsen siden handlingen hopper tilbake til flukten i Bosnia, men der han forfatteren tenkt på oss og skrevet handlingen som skjer tilbake i tid i kursiv. 

Boka inneholder noen sterke "scener" som er skildret med ord og bør derfor anbefales med forsiktighet til barn og unge som kan oppleve dette som veldig sårende og sterk historie.

Bukkene Bruse på Badeland

Bildebok skrevet av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund

Boka handler som vanlig om De 3 Bukkene Bruse som skal til seters for å gjøre seg fete. Men denne gangen tar de en annen vei og går til Badeland med sklier, barn, basseng og alt som finnes i en vanlig badeland i vår tid, men unntak av TROLLET! 

Det er nemlig slik at boka inneholder det kjente eventyret om Bukkene Bruse og Trollet som har fått seg en fin vri og fornyelse, og tilpasset til vår tid. Boka er skrevet slik at vi kan lese handlingen både i teksten og i bildene som er lagt ut som illustrasjoner til teksten. 

Bukkene Bruse på Badeland, er en veldig min bildebok med illustrasjoner i fine farger og sammenheng med innholdet i boka. Den kan leses og nytes av både store og små, jenter og gutter. 

Kyss Ein Bokstav

Skrevet av Erna Osland

Boka Kyss Ein Bokstav har en novellesamling av åtte korte noveller som er skrevet på nynorsk. Alle novellene handler om bokstaver og kjærlighet og selvsagt det å kunne lese. 

Fortellingene handler om både gutter og jenter og derfor egnet til begge kjønn også fordi den har illustrasjoner som skaper en fin stemning hos leseren. 

I boka kan vi lese om kjærlighet mellom to personer, søskenkjærlighet, familierelasjoner og det å elske å lese.

Jeg synes at boka inneholder veldig fine historier som godt kan leses av både voksne og barn.

Barnelitteratur

Persepektiver på norsk barnelitteratur

Kritikk, vurdering og debatt

Denne uka hadde vi to undervisningsøkter som handlet om barnelitteratur og undertemaene som vi tok for oss var:

•  Perspektiver på norsk barnelitteratur
•  Kritikk, vurdering og debatt
• Barnelitteratur og litterær forståelse

Til å begynne med snakket vi litt om barnelitteraturen generelt, hvilke temaer vi hadde i norsk1 og hva som var målene fra norsk 2 som handlet om barnelitteratur.

«Barnelitteratur»

Begrepet handler om at det er litteratur som er skrevet og/eller bearbeidet og tilrettelagt for barn. Barnelitteratur kan også sies å være en allalderslitteratur som betyr at den kan leses av både voksne og barn.

Hvor møter barna barnelitteratur?

Det finnes utrolig mange barnebøker og hvor barn møter disse er kanskje forskjellig fra både familie, kultur, land og erfaringer. De fleste barna vil få møte barnelitteraturen i hjemmet, på biblioteket og på skolen. Når det gjelder valg av bøker på skolen som for eksempel skal brukes i undervisningen er det viktig å tilpasse det slik at barn innimellom får lov til å velge egne titler, fordi:

«Vi har å gjøre med litteratur som er tilpassa erfaringer, behov og interesser hos menneske som står i livets grunnlegjande sosialiseringsfase, i ferd med å forme en identitet.

                                                                                       (Sletten 2010:6)

Barnelitteraturens dialoger

Det finnes 3 ulike former for dialoger innen barnelitteraturen og disse er:

• Dialog med leseren- litt om hvordan teksten er formet for mottakeren...
• Dialog mellom tekster- det som ligger skjult i teksten, allusjoner...
• Dialog mellom tekst og bilde-hvordan tekst og bilde hører sammen...

Barnelitteratur og litterær forståelse

• Den levende leseren- litt om hva den innebærer:
• Litterær kompetanse utvikles allerede før barna kan lese
•  Kan gjenkjenne sentrale motiver og enkelte virkemidler
• Kjenner strukturer og formulerer
• Leseren som helt eller heltinne- noen eksempler om hvordan leseren er:
• Den som samler og organiserer info om verden
• Liker ofte litteratur med kombinasjon av likhet og repetisjon «senelitteratur»
• Leseren som tenker- noen eksempler på hvordan den tenkende leseren:
• Fokus på følelser, meninger og tanker
• Reflektere over hva som er realistisk framstilling
• Økende tekstkompetanse ved selvstendig vurdering
• Leseren kan diskutere om personene i teksten og den meningen de bringer med seg
• Leseren som tolker
• Den tolkende leseren oppdager at han/hun konstruerer mening
• Må lære å argumentere for sin sannhet

Leseforståelse

«Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skreven tekst»    

                                                                                                                                 Ivar Bråten

Leseforståelse krever samhandling eller interaksjon mellom leser og tekst. Blant annet skal det være:

• Ordavkodingsferdigheter - fonologisk og ortografisk bevissthet og godt ordforråd.
• Muntlig språkkompetanse - med grammatikk, språklig bevissthet, verbal hukommelse, og språk og leseforståelse.
• Kognitive emner- Danne mentale evner, holde konsentrasjonen, visuell forestillingsevne, generell intelligens.
• Forkunnskaper- «Hva tror du dette boka handler om?», kunnskaper om skriftspråket.
• Leseforståelsesstrategier
• Lesemotivasjon

Metaforer i litteraturen

Å lese er i mange tilfeller å forstå de viktigste metaforene og derfor tar vi både dagliglivets og fagspråkets metaforer for gitt. Gjennom det å få øye på disse metaforene forstår vi også mer om tenkemåten i teksten. Vi har 3 ulike metafortradisjoner og derfor får vi ulike svar på hva en metafor er. De 3 metafortradisjonene er som så

1. Metaforer for utsmykning av språket og redskap for å tale klart- De metaforene vi er bevisst på- eks. du er en rose
2. Similene- Metaforene med gjensidig påvirkning mellom to elementer
3. Kognitiv lingvistikk-  Hverdagsmetaforene som vi nesten ikke tenker over

Det var alt jeg fikk med meg i løpet av to dager med barnelitteratur. 

Vurdering

Det er to typer vurdering:

Formativ og summativ vurdering.

Formativ vurdering er også kalt underveisvurdering og har mål som læring og utvikling. Formativ vurdering er systematisk og gir grunnlag for tilpasset opplæring. Når det gjelder tilpasset opplæring får læreren gjennom underveisvurdering kunnskap om hva eleven kan og hva eleven må jobbe videre med. Formativ vurdering er også vurdering FOR læring. 

Summativ vurdering er derimot en sluttvurdering, der det blir gitt standpunkt- og eksamensvurdering. Summativ vurdering gir informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Summativ vurdering er også vurdering AV læring. Sluttvurdering i norskfaget kan gis som standpunkt der den er basert på et bredt vurderingsgrunnlag, altså en samlet kompetanse. Eleven får her vite hva det er lagt vekt på i vurderingen. Ved eksamen som er sentralgitte, skriftlig og muntlig, er det utarbeidet vurderingsveiledninger med kjennetegn på måloppnåelse. 

Hvorfor vurderer vi?

Når det gjelder vurdering FOR læring er eleven en aktiv part og denne type vurderingen skal forbedre og tilpasse undervisningen for eleven. Den skal gi eleven en innsikt i egen læringsprosess og gi muligheter til eleven for å justere egne læringsstrategier. 

Ved vurdering AV læring er eleven ikke en aktiv part i vurderingsprosessen. Her er det læreren som er ansvarlig, sertifisert og rangerer og kartlegger elevene. Læreren får en grunnlag for tilpasset opplæring og setter karakterer. Når det gjelder å informere foreldre, er det igjen læreren som gjør det. 

Noen vurderingsmåter:

• Lærervurdering
• Samtaler, prøver, muntlige framføringer, oppgaver
• Kameratvurdering
• Samtale, respons
• Egenvurdering
• Bruke læringsstrategier
• Vurderingsskjemaer
• Læringslogg/Fagblogg
• Respons

Hvordan kan fagblogg bidra til læring?

Først og fremst vil jeg si at jeg er veldig spent på dette med fagblogg, fordi det er første gang jeg skal sette meg inn i noe slikt. Jeg hadde forskjellige tanker rundt dette med fagblogg, men etter å ha lest andre fagblogg som presenterer forskjellige emner og temaer som er skolerelevant, følte jeg at dette kunne være et godt initiativ til å bidra til noe nytt innenfor skole og læring. 

Når det gjelder om hvordan fagblogg kan bidra til læring, er det flere punkter som dukker opp. Som for eksempel kan fagblogg bidra til å se faget, eller emnet du jobber med, fra et annet synspunkt.  Etter for eksempel endt undervisning eller skolehverdag kan du ta deg for ting du har lært og presentere dette slik at andre også får muligheten til å se og lese, og til å egne seg kunnskaper og tanker rundt det du har lært og erfart. På denne måten vil du også få muligheten til å reflektere over egen læring.

Ting du har reflektert og skrevet ned som blogginnlegg, kan du senere ta fram og bruke det til å øve deg opp til prøver eller eksamener. Fordi når du skriver blogginnlegg vil dette ligge som huskelapp eller notater fra undervisningen, som du selv har reflektert og være lett tilgjengelig når du trenger det.

Det du deler og skriver, og leser fra andres fagblogg, vil på en måte være en dokumentasjon av ting som du skulle ha lært og være en god redskap til å utforske mer på emner som har blitt tatt opp. Gjennom å lese andres innlegg og få en bedre innsikt i hva andre tenker og føler om noe spesielt, vil også være en viktig egenskap til å kommunisere med andre ved å for eksempel skrive egne meninger som kommentar, eller komme med argumenter som støtter opp det som har blitt sagt, eller med gode tips om hvordan ting kunne ha blitt sagt eller gjort på en annen måte.

Så det å skrive blogg er ikke bare det å bruke data- og skrivekunnskaper til å få fram masse ord, men noe nyttig innenfor skole og skolehverdagen som kan brukes gjøres om på noe annerledes og læringsrikt. Det å skrive blogg er ikke bare nyttig for deg selv, men også for andre som kanskje er like interessert i noe som deg selv. 

Ese :)

Kildebruk/Kildekritikk

Forelesning fra 28.8.2012

I denne forelesningen fikk vi informasjon om ulike kilder vi kunne bruke. Vi fikk informasjon om både hvilke kilder som var sikre og hvilke som vi burde kikke mindre i. Av typiske kilder vi kunne bruke var www.google.no, www.wikipedia.no, www.snl.no osv. 

Det var også greit å vite hvordan vi skulle søke etter noe og hvilke ord og tegn som var viktige å huske på når vi skulle søke etter flere ting. Altså det å snevre inn eller utvide søket. 

Det var ikke bare typiske og mest populære nettsider/kilder som var alltid brukbare. Vi ble tipsa om noen andre kilder som høgskolens bibliotekbase/søkemotor og andre databaser som inneholdt en del skolearbeid og skolerelevante artikler og skriv. 

Når det gjelder det å være kildekritt er det viktig å vurdere kritisk hvem som er opphav til informasjonen som er lagt ut. Det er spesielt viktig å se på hvilke interesser som ligger bak det som er skrevet. Det er også viktig å vurdere hva slags kvalitetskontroll som ligger bak informasjonen og eventuelt sammenligne informasjonen du finner fra flere hold. 

Syv søkestrategier

1. Bruk flere metode og verktøy samtidig
2. Lær deg avanserte søk og boolske søkeoperatører
3. Søk på engelsk
4. Bruk tid på å finne gode kilder og databaser på fagområdet ditt i den dype weben,
    og lagre disse kildene til senere
5. Bygge opp søkeferdigetene over tid
6. Kombinder søk on-og offline (Offline = flytt kroppen til biblioteket)
7. Velg søkestrategier og verktøy etter behov

Nytt år, nye muligheter!

Velkommen til bloggen min i faget norsk2 :)