Skammen

Skrevet av Bergljot Hobæk Haff og kom ut i 1996 da Bergljot var 71 år gammel.

Boka har en kvinneperspektiv med mye hopp og sprang i tid og rom og er dermed ikke linjær.

I boka møter vi veldig mange personer, og spesielt Idun Hov som det handler mye om. Hun er en forfatter og handlingen begynner med hennes tvanginnleggelse på psykiatrisk sykehus av sin tvillingsøster. Idun har en stor frihetslengsel og et skarp og vittig intellekt. Hun gjenforteller slekthistorien sin fra gamle dagbøker som tileier faren og fra hennes eget liv. Hun forteller historiene ved å skrive bøker, siden hun da er forfatter.

Det er greit å kalle boken for en historisk roman, fordi hovedpersonen Idun forteller mye om det som foregår under 2. verdenskrig med blant annet hvordan bestefaren gjemte jøder på loftet. Boken strekker fra hennes barndom til nåtid.

Temaer som tas opp i boka er søsken etter identitet, besluttsomhet vs. Passivhet, lærdom gjennom livets skole, skamfølelse, skyldfølelse og samvittighet.

Tema kan være en hardt prøvet kvinnes kamp for å fri seg fra skammen.

Sjur Gabriel

Skrevet av Amalie Skram i 1887. Sjur Gabriel er første bok i serien Hellemyrfolket.

Boka handler om Sjur Gabriel, hans kone Oline og deres 5 barn som er svært fattige, men som driver en liten gård på Hellemyren utenfor Bergen. I tillegg driver de også med fiske for å gi støtte til inntekten, noe som sjelden blir bedre.

Sjur Gabriel er en gudfrytig mann som har en stygg hemmelighet som gnager samvittigheten og det er at han har gravd ned en «uekte» barn i fjøsgulvet som han fikk med ei tjenestejente før i ungdomstiden. Kona Oline, er alkoholiker og rømmer ofte fra gården for å drikke seg full i byen. Sjur Gabriel er veldig lei av dette og ender opp med at han gir henne juling.

Oline blir gravid og fødselen koster mye. Hun blir også lagt inn på sykehuset og regningen her i fra blir også lagt til på, noe som Sjur Gabriel får vanskeligheter for å betale. I tillegg ansatter han Aslak for å hjelpe til med arbeidet på gården, men han er slurvete og det ender med at Sjur Gabriel slår han halv i hjæl. Sykehusregninga må selvfølgelig bli dekket av Sjur Gabriel, som om han ikke har mye han må betale fra før.

Sjur Gabriel utvikler et spesielt forhold til Vesle-Gabriel, nyfødt sønn som vokser opp med mye sykdom og som tilslutt dør i ung alder. Sjur Gabriel tar dette som et tegn fra Gud for det han har gjort med «uekte» barnet han hadde med tjenestejente i ung alder. Han mister håper og begynner å drikke sammen med sin kone.

Temaet i Sjur Gabriel er en fattig manns fortvilte og forgjeves kamp mot sin «genetisk» forutbestemte skjebne.  

Jenny

Romanen er skrevet av Sigrid Undset i 1911 og har mange likhetstegn med forfatterens egen kjærlighetshistorie. Jenny er hovedpersonen i romanen, ung kvinne, malerinne, svært radikal og fri. Hun er også jomfru selv om hun er 30 år.

Først møter vi Helge Gram i livet til Jenny og dette skjer i Roma. De to blir kjent med hverandre og finner ut at de egentlig er ganske like. Dermed innleder de et litt forsiktig forhold. De reiser tilbake til Kristiania hvor Jenny blir presentert til familien Gram, som er ulykkelig gift. Senere får vi vite at Jenny egentlig ikke elsker Helge og tross for aldersforskjellen mellom Jenny og Helgens far, Gert Gram, blir de forelsket i hverandre. Faren skiller seg fra Helgens mor og Jenny blir gravid. Barnet lever bare i noen få uker og mister livet sitt, noe som gjør at Jenny blir deprimert og lei seg. Hun slutter å arbeide og reiser tilbake til Roma.

I Roma, bor hun sammen med Gunnar Heggen som er glad i henne og som vil gifte seg med henne, men Jenny ser på han som bare en venn. En kveld kommer Helge på besøk og han vet ingenting om fortiden, forholdet mellom faren og Jenny. Etter at Helge har gått, tar Jenny sitt eget liv.

Romanen Jenny er en veldig tragisk roman, som handler om kvinnen som lengter etter noen å elske og bli elsket. Mange mener at Sigrid Undset skriver om seg selv. Hun bruker egne skildringer av omgivelsene og kunstnermiljøet hun beskriver i boka er veldig likt det hun selv var en del av når hun bodde i Roma.

Pan (bok)

Romanen «Pan» er skrevet av Knut Hamsun og er en kjærlighetshistorie som inneholder miljøkildringer. Hovedpersonen er jeger løytnant Thomas Glahn og handelsmannens datter Edvarda. Smedens kone som også er elskeren til Glahn, får vi også høre om i boka.

Glahn er en tilreisende jeger som tilbringer en sommer i en hytte sammen med hunden son Æsop i Nord-Norge. Han lever på utsiden av samfunnet, samtidig som han forsøker på sitt vis, å tilnærme seg den kulturelle eliten. Han forelsker seg i Edvarda og dette er en kjærlighet preget av glad forventning, tilnærmelser, tilbaketrekninger, avvisninger, sjalusi, ydmykelser, sårede følelser og hevnakter. Selv om han er forelsket i Edvarda, blir han flere ganger sammen med Eva.

Pan er en jeg-roman med 38 kapitler som er fortalt av Løytnant Glahn og 5 kapitler er fortalt av X etter Glahns død. Tilsammen 43 kapitler i jeg-form.

Høydepunktet i boka er når Glahn kommer med liket til hunden Æsop og leverer til Edvarda, noe som representerer slutten mellom dem.

Forholdet mellom natur og kultur blir også fortalt. Glahn er et naturmenneske og har hytta og smedens kone Eva sammen med seg. Edvarda er et mer kulturmenneske. Når disse to personene møtes, oppstår det oftest en konflikt mellom dem.

Tema er en frusturert mann som forsøker å rasjonalisere hendelser som skjedde for 2 år siden.  

Gift

«Gift» er skrevet av forfatteren Alexander Kielland og er en allvitende forteller. Det vil si at man er inne i hodet på personene. Boken handler om flere personer med blant annet:

Wenche Løvdahl som er gift med Carsten Løvdahl og har en sønn som heter Abraham Løvdahl. Wenche er en rik kvinne som har latt mannen Carsten styre sine penger. I boka får vi vite om en trekantdram som skjer mellom Wenche, Carsten og Michal Mordtmann. I den andre siden er det også en annen kamp, kampen om sønnen Abraham. Foreldrene har ulik syn på religion og livet, og strider om hvorvidt sønnen deres skal konfirmere seg. Selv om i en liten periode Abraham blir sur på læreren som gjør bestevennen hans syk, hører han etterhvert på sin far frem til han skal konfirmeres.

Boka handler mye om Wenche Løvdahl og at hun er ulykkelig gift. Hun får et litt annerledes forhold til den nye foretningsmannen Michal Mordtmann. Hun blir gravid av mannen Carsten, men går til Michal hvor hun blir avvist. Hun blir ulykkelig, går hjem og tar selvmord.

Vi har også med «Lille» Marius som er sønn av en enslig mor. Han er generelt dårlig i skolen, men er god i latin. Noe som senere tar livet av han, fordi han en dag på skolen ikke klarer å svare på spørsmål han blir stilt og mister all tro på seg selv. Marius blir syk og dør. Siste ord som kommer ut av munnen hans blir «Mensa rotunda». Abraham som er da beste og eneste vennen hans blir lei seg, men kommer senere over sorgen. Marius blir et offer for datidens skolesystem.

Tema med to alternativer:

1) Med Wenche Løvdahl som sentum:

Boka handler, dypest sett, om hvordan en fremtidsrettet, avansert kvinne bukker under for kyniske og manipulerende menn (ektemannen Carsten og «elskeren Michal).

2) Med Abraham Løvdahl i sentrum:

Boka handler, dypest sett, om hvordan en ung gutts sunne opprørstrang og rettferdighetssans må gi tapt under trykket av skolesystem (latinskolen), religion (konfirmasjon) og overklassens konformitet (faren Carsten Løvdahl).

Bokens tittel kan tolkes på to måter. "Gift" er hvordan Wenche tar livet av seg, og giften i skolesystemet som dreper Marius.

Sosiolingvistikk

Sosiolingvistikk er elementer fra språkvitenskapen sett i et samfunnsperspektiv,

altså er språkvitenskap + sosiologi = sosiolingvistikk. 

I praksis dreier de fleste sosiolingvistisk undersøkelser seg om hvordan individers og gruppers talespråk påvirkes av sosiale omstendigheter. 

Ulikheter/ variasjoner i talemål kan studeres ut ifra forskjellige utgangspunkter som det geografiske/geolektiske, det sosiolektiske, det kronolektiske og det sexolektiske. 

Det vil si som geografiske språkulikheter, som forskjeller i talemål mellom individer og grupper ut ifra deres sosiale plassering, forskjeller mellom ulike generasjoners talespråk og ulikheter i menns og kvinners talespråk.  

Gjennom tider har det blitt gjort en del viktige sosiolingvistiske undersøkelser der William Labov undersøkte bruken av "r". En annen undersøkelse han tok seg av, var bruken av diftongen i ord som "bird" og "third".

B. Ulseth gjorde undersøkelser av trykk og tonefall i Trondheim bymål. James og Lesley Milroy gjorde undersøkelse fra den protestantiske arbeiderklassebydelen Ballymacarett. Til siste ble det gjort undersøkelser i "Social Meaning in Linguistic Structures: Code- switching in Norway" av Jan-Petter Blom og John J. Gumperz. 

Formell og uformell språkbruk

Viktige faktorer som styrer valg av språkform:

Samtalepartner, samtaleemne, situasjon/sammenheng, ytre rammer/omgivelser

Faktorer som kjennetegner formell språkbruk:

1. Mindre dialektpreg over uttale og ordvalg
2. Mindre assimilasjon og uttaleslurv
1. Assimilasjon= sammentrekning av lyder, f.eks retroflektering, sammensetninger av ord."Skal ikke" --> "Skakke". 
3. Mer bruk av skriftspråklige former 
4. Mindre fritt/ledig ordvalg
5. Mindre bruk av slag og bannord
6. Mindre bruk av fleip, ordspill og "internt" språk
7. Mer dempet ikke-verbal kommunikasjon/kroppspråk
8. Bruk av høflighetsformer i tiltale
1. De, dem

Bibliotek 

Torsdag 4. april var hele klassen på biblioteket på skolen. Her ble vi presentert forskjellige barnebøker fra lettleste til de mer utfordrende og presentasjonen ble avholdt av bibliotekarene. 

Det ble en kort presentasjon av hver bok med innhold og hvem klassetrinn det passer til og vi fikk mange tips på gode bøker og serier som vi kan bruke i undervisningen og stillelesingen. 

På denne måten vil også elevene bli nysgjerrige på bøkene og kanskje få mer leselyst?

Jeg synes at det var en bra måte å vise elevene hvilke bøker som finnes i biblioteket og hvordan de kan finne fram til disse. Det er viktig å bruke biblioteket som en ressurs fordi hele biblioteket er et godt egnet arbeidsplass for elevene og innholdet i biblioteket er velegnet til norskfaget. 

Dialektologi

Dialekt er en variant av et nasjonalspråk som a) brukes av en del av innbyggerne, og b) brukes eller har sin opprinnelse i et geogrefisk avgrenset område av språksamfunnet.

En annen definisjon av dialekt er: En dialekt er et kommunikasjonsmiddel med klare regionale særtrekk og begrenset geografisk utbredelse. Dessuten er den et uutviklet språk, dvs. et språk som ikke er tilpasset alle bruksfunksjonene i et moderne, komplekst samfunn.

Grunnlaget for utviklingen av norske dialekter
Lydlige kvantitetsforhold på norrønt

Ord	Ordklasse, genus og kasus	Betydning	Stavelseslengde
Hol	Substantiv, nøytrum, nominativ	Hull	Kortstavet
Hòl	Substantiv, maskulinum, akkusativ	Haug	Langstavet
Holl	Adjektiv, feminium	Sunn	Langstavet
Hòll	Substantiv, maskulinum, nominativ	Haug	Overlangstavet

Norsk litteraturs historie 

Norsk litteratur betyr litteratur skrevet og publisert på norsk språk som i varierende grad avviker fra standard dansk. Det finnes ulike epoker innen for den norske litteraturen med blant annet:

Poetisk realisme I: 1840-1870 

Denne epoken hadde liberalisme som den dominerende åndshistorisk retning. Som styrende kraft var det egen virksomhet. Kjente personer fra denne epoken er blant annet Asbjørnsen og Moe, Collet, Aasen, Vinje, og Bjørnson. 

Poetisk realisme II: 1850-1870

I denne  epoken var det kierkegaardianisme/ skeptisk idealisme som den dominerende åndshistorisk retning. Egne idealer og mangel på selverkjennelse hadde en styrende kraft i denne epoken. Kjente personer i denne retningen er Kierkegaard om menneskehetens tre stadier, og Ibsen. 

Realisme: 1879- 1890

Dominerende åndshistorisk retning for denne epoken var brandesianisme/ radikalisme og miljøet, samfunnets normer og maktforhold som styrende kraft. Kjente personer er brødrene Georg og Edvard Brandes, Bjørnson, Kielland, Garborg, og Ibsen. 

Naturalisme: 1880-tallet

Positivisme, sosial darwinisme som dominerende åndshistorisk retning. Sosial og/eller genetisk predestinasjo; slektens forbannelse som styrende kraft. Kjente personer: Skram, Garborg, og Jæger. 

Symbolisme, dekadanse og nyromantikk: 1884-1905

Symbolisme som den dominerende åndshistorisk retning og det logiske uforklarlige, irrasjonelle, "skjulte" i mennesket som styrende kraft. Kjente personer i denne epoken er blant annet Ibsen, Lie, Garborg, Jæger, Andersen, Hamsun, Krag, Obstfelder og Knick. 

Litteraturhistorie

Norrøn mytologi

Livets tre og 3 deler av verden

Yggdrasil regnes som livets tre og har tre røtter som representerer 3 deler av verden. Den ene roten går til delen som heter Asgard og som er den øverste delen av verden. Også heter den andre delen av verden Midgard og er den midterste delen av verden og som den andre roten til livets tre går til. Den siste og nederste delen der den siste rota til livets tre går til heter Niflheim.

Gudene i den norrøne mytologien

• Odin er sjefsguden og har to speidere med navnet Hugun og Munin. Odin har bare et øye, fordi han ofret det ene øyet for visdom. Odin rir på en hest som har 8 bein.
• Tor er guden for krig og vold og har hammeren som symbolikk for ham. Han er en germansk ideal og navnet hans har gitt navn til både torden som kommer fra navnet hans og lyn som kommer fra bevegelsene hans. Tor kjører vognen med bukker.
• Heidall er vokteren av regnbuebroen og brukte Gjallarhornet for å varsle.
• Frøya er gudinnen som også blir kalt for Afrodite. Hun kjører vognen med katter.
• Luke er ansvarlig for verdensundergang. Munnen hans er sydd igjen og han er en lur person. Siden han brøt gudenes påbudt er han halv guddommelig og er symbolet for kaos. Han er den som hjelper menneskene.
• Balder er fredsguden. Han er vennlig og snill og blir sett på som kristusversjon. Verdensundergang skjedde med Balders død.

Høydepunkter fra norrøn mytologi
1200-tallet er gullalder for begynnelsen av norsklitteraturhistorie.
Her ble det en del verk skrevet ned:

• Den eldre Edda
• Kongungs skuggså
• Egils saga
• Njals saga
• Hrafrikels saga
• Gisla Saga sursonnar
• Eyrbygja saga

Litt om Gisle Surssons Saga og kvinnens rolle i sagaen
Kvinnene spiller en viktig rolle enn hva man tror og det er de som står bak de viktigste handlingene. Kvinnen var de som styrte hjemmet og mannen. I sagaen sto de bak drapet på Vestein og Gisle og kvinnene Åsjerd og Tordis var de som satt i gang en handling, mens Aud var kvinnen som var lojal mot sin ektemann hele tiden.